Bildet hentet fra: http://www.damaris.no/assets/grey's%20anatomy%202.jpg
onsdag 6. april 2011
Tv-serie prosjekt uke 13
Endelig har vi komt et stykke på vei. Vi har denne uken jobbet med hver sin del av problemstillingen og begynner å bli ferdige. Litt finpussing på teksten så er vi klare til å begynne på power pointen og spille inn lyden!
søndag 27. mars 2011
Tv-serie prosjekt uke 12
Denne uken har vi såvidt komt igang med problemstillingen og skrevet innledning til prosjektet. Neste uke blir preget av hard jobbing for å komme i mål, i og med at vi har hatt en treg start og ikke komt helt igang. Vi har også fordelt oppgaver. Det gjorde vi enkelt og greit ved å dele problemstillingen i to og ta hver sin del.
På bildet ser du Meredith Grey som er hovedpersonen i serien.
fredag 18. mars 2011
Tv serie prosjekt uke 11
Denne uken startet vi opp med et tv-serie prosjekt der vi skal velge en tv-serie som er laget etter år 2000. Jeg og Ann Kristin valgte tv-serien Greys Anatomy som vi skal analysere. Vi har valgt den tv-serien fordi vi synes den er interessant og skal hovedsaklig fokusere på sesong 1. Vi skal også lage en problemstilling. Resultatet av problemstillingen skal ende i en power point presentasjon der lyden spilles inn.
Problemstilling
Hva handler serien om?
Hva handler serien om?
- Fordype oss i hovedpersonen
- Fortellerformen
- Hvordan temaet forholder seg til den virkelige verden
- Popularitet og årsak
- Hvordan serien utvikler seg over tid. Fra første episode i forhold til siste episode.
- Realisme, eller mangel på realisme i serien. Sosial realisme, emosjonell realisme, samfunnsrealisme.
- Fakta om serien
- Hvor mye informasjon gir musikken, dialogen og andre lyder?
fredag 11. mars 2011
Å utvikle ein nasjonal identitet
Det var viktig å utvikle noko som var typisk norsk etter at Norge ikkje lenger var i union med Danmark. Norge skulle ha eit namn, ei grunnlov, ha ein sjølvstendig kultur, eit nasjonalt sjølvbilete og markere seg for Sverige og Danmark. Alle skulle føle seg som ein familie- den norske.
Det var stor patrioisme i Norge og det ble laget patriotiske viser som f.eks ''kjæmpers fødeland''. I tida Norge var i union med Danmark var den norske bonden spesiell i Europa. Han var fri og var eigar av si eiga jord.
17.mai 1814 blei grunnlova underteikna på Eidsvoll og det norske fjellet ble tatt frem som et nasjonalt symbol. Grunnlova fekk ein spesiell verdi og det viktigaste samlingsmerket fra perioden er nasjonaldagen vår, 17.mai. Først var dagen ei kampmarkering mot svenskekongen, seinare blei det ein festdag der folk feira norske symbol og handlingar.
Frå 1830 åra spelte forfattarane ei større rolle i nasjonalbygginga. Dei skreiv om det norske i dikting og deltok sjølv aktivt i politikken og samfunnsdebatten. Ein av den fremste nasjonale superheltane gjennom tidene er Henrik Wergeland. Han deltok på alle areaner, både gateslagsmål, romantisk dikting og vitskaplege skrifter. Han blir hugsa som han som starta 17.mai feiringa. Wergeland var ivrig etter å fornorske alle sider ved kulturlivet.
I 1840 årene fekk vi eit meir nasjonalromantisk syn på folket. Norge hadde ikkje så stor interesse for å kartleggje det norske og bygge ein nasjonalkultur. Ein såg på nasjonen som eit menneske med karaktertrekk og psykologiske særtrekk som var forma etter naturforhold, historie og geografiske faktorar i landet. Bonden var eit godt eksempel på eit slikt menneske. Bonden vart ein viktig figur når norsk kultur skulle samlast inn og bli ein del av diktinga og kunsten. Eventyr, segner, folkeviser og stev spelte ei stor rolle for den norske samfunnet.
Etter kvart blei det nasjonale og sjølvtilfredse kritisert. Henrik Ibsen fikk fram at det norske var viktig, men at alt ikkje var like roseraudt som i nasjonalromantikken. Det nasjonale gjennombrotet i litteraturen og kunsten har mange nyansar. Det oppstod mange konfliktar, spesielt i synet på språket.
Det var stor patrioisme i Norge og det ble laget patriotiske viser som f.eks ''kjæmpers fødeland''. I tida Norge var i union med Danmark var den norske bonden spesiell i Europa. Han var fri og var eigar av si eiga jord.
17.mai 1814 blei grunnlova underteikna på Eidsvoll og det norske fjellet ble tatt frem som et nasjonalt symbol. Grunnlova fekk ein spesiell verdi og det viktigaste samlingsmerket fra perioden er nasjonaldagen vår, 17.mai. Først var dagen ei kampmarkering mot svenskekongen, seinare blei det ein festdag der folk feira norske symbol og handlingar.
Frå 1830 åra spelte forfattarane ei større rolle i nasjonalbygginga. Dei skreiv om det norske i dikting og deltok sjølv aktivt i politikken og samfunnsdebatten. Ein av den fremste nasjonale superheltane gjennom tidene er Henrik Wergeland. Han deltok på alle areaner, både gateslagsmål, romantisk dikting og vitskaplege skrifter. Han blir hugsa som han som starta 17.mai feiringa. Wergeland var ivrig etter å fornorske alle sider ved kulturlivet.
I 1840 årene fekk vi eit meir nasjonalromantisk syn på folket. Norge hadde ikkje så stor interesse for å kartleggje det norske og bygge ein nasjonalkultur. Ein såg på nasjonen som eit menneske med karaktertrekk og psykologiske særtrekk som var forma etter naturforhold, historie og geografiske faktorar i landet. Bonden var eit godt eksempel på eit slikt menneske. Bonden vart ein viktig figur når norsk kultur skulle samlast inn og bli ein del av diktinga og kunsten. Eventyr, segner, folkeviser og stev spelte ei stor rolle for den norske samfunnet.
Etter kvart blei det nasjonale og sjølvtilfredse kritisert. Henrik Ibsen fikk fram at det norske var viktig, men at alt ikkje var like roseraudt som i nasjonalromantikken. Det nasjonale gjennombrotet i litteraturen og kunsten har mange nyansar. Det oppstod mange konfliktar, spesielt i synet på språket.
torsdag 27. januar 2011
Forskjeller på klassisismen og romantikken
Klassisisme
Klassisismen er perioden som kommer etter barokken på slutten av 1600-tallet. Den var spesielt gjeldende i Frankrike.
Klassisismen er perioden innenfor kunst arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Sentralt i klassisismen står troen på fornuft. Det ble lagt stor vekt på sanser, følelser, forklaringer og fornuft.
Viktige stikkord i klassisismen: beherskelse, orden og klarhet. Selv om språket var behersket, var det sterke følelser under overflaten.
Klassisismen var inspirert av kunst og litteratur fra antikken og hentet tips fra den til hvordan man skulle skrive litteratur.
Innen billedkunst var det viktig å ha et enklere og mindre følelsesutrykk på bildene.
Klassisismen fant sine forbilder i klassisk romersk og gresk oldtid. Diktingen fra antikken ble sett på som den beste noen gang. Drama fikk sin storhetstid i klassisismen.
Romantikk
Den romantiske hersket i europeisk litteratur mellom ca. 1790 og 1830.
I romantikken var opplevelse, følelse og fantasi mer verdt enn kunnskap og fornuft. Det var ingen klare regler utenom de reglene som vokste frem av verkene. De la vekt på intuisjon, anelse og inspirasjon. I stedet for det nyttige ønsket de fantasi og skjønnhet.
Den sentrale sjangeren var lyrikken og det ble brukt mange symboler, bilder og andre poetiske virkemidler. Det fantes ingen grenser mellom diktning, religion og filosofi. Det oppstod en interesse for nasjonale tradisjoner som f.eks folkediktning. Det oppstod også en forståelse for historiske epoker f.eks middelalderen.
Største forskjeller
- Klassisismen hadde fokus på fornuft i motsetning til romantikken som mente fornuft ikke var like mye verdt som f.eks fantasi.
- Romantikken hadde ingen klare regler, klassisismen hadde en strengere ramme og språket skulle være behersket selv om det var sterke følelser under overflaten.
onsdag 24. november 2010
Petter Dass
Petter Dass levde fra 1647-1707 og var en prest, dikter og teolog fra norge. Petter er kjent som en representant for barokken i norsk litteraturhistorie. Han skrev sanger og rim og sangene ble kjent over hele landet. Han drev også med handel og jordbruk.
Kort om hans liv: Petter ble født inn i en velstående familie i nord norge. Han reiste til bergen for å studere teologi og kom tilbake til helgeland for å bli prest. Han giftet seg og fikk barn.
Kjente verk:
- Den nordske Dale- viise, 1683
- Nordlands trompet, 1739
- Aandelig tidsfordriv, 1711
- Trende bibelse bøger, 1723
- Evangelier sangviis forfattet udi beqvemme melodier, 1723
Petter Dass er kjent som en salmedikter og salmene var ment som læresalmer eller åndelig tidsfordriv. Idag er han en av norges mest kjente salmediktere.
Bilde hentet fra: http://www.google.no/
søndag 17. oktober 2010
Reise
Oppgåve: Velje nokre tekstar fra ''reiser i litteraturen'' og samanlikne korleis hovudpersonane opplever staden dei kjem til.
![](http://blog.media-freaks.com/wp-content/uploads/2009/09/free-virtual-worlds.jpg)
![](http://www.pedofili.info/Images/Alice/Eventyrland8.jpg)
Eg har valgt utdrag frå tekstane Robinson Crusoe og Alice i eventyrland.
Teksten om Robinson Crusoe er eit utdrag frå dagboka han skreiv då han blir stranda på ei øde øy på 1600-talet. Han er ein handelsmann som forliser med skipet sitt og blir skyllt i land på ei øde øy utan mat og klede. Han skriv dagbok om kva han opplever og utfordringane på øya. Det er varmt, dårleg vèr, jakta for å få mat og kvar dag må han kjempe for å overleve.
![](http://blog.media-freaks.com/wp-content/uploads/2009/09/free-virtual-worlds.jpg)
Alice i eventyrland handlar om ei ung jente som dett ned i eit hol og kjem til ei ny verd. I denne underjordiske verda blir alt styrt av ei dronning. Dronninga har full respekt og truar alle med å halshogge dei om dei ikkje gjer slik ho vil. Alice opplever kor forskjellig menneska er i denne verda. Befolkninga er ein kortstokk, flate og rektangelforma med hender og føtter i hjørna.
![](http://www.pedofili.info/Images/Alice/Eventyrland8.jpg)
Det einaste likhetsteiknet i desse tekstane er at begge hovudpersonane kjem til ein heilt ny stad og må tilpasse seg omgivelsane. Den største forskjellen er at Robinson Crusoe kjem til ein stad utan ei sjel. Han må kjempe hardt for å overleve. Alice kjem til ein stad der ho får oppleve menneske som ho aldri har sett før, ein heilt ny kultur og masse fantasi.
Kjelder: http://no.wikipedia.org/wiki/Robinson_Crusoe
http://no.wikipedia.org/wiki/Alice_i_Eventyrland
Bilda er henta frå: http://www.google.com/
http://no.wikipedia.org/wiki/Alice_i_Eventyrland
Bilda er henta frå: http://www.google.com/
Abonner på:
Innlegg (Atom)