Forskjeller på klassisismen og romantikken

 

Klassisisme

Klassisismen er perioden som kommer etter barokken på slutten av 1600-tallet. Den var spesielt gjeldende i Frankrike.

Klassisismen er perioden innenfor kunst arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Sentralt i klassisismen står troen på fornuft. Det ble lagt stor vekt på sanser, følelser, forklaringer og fornuft.

Viktige stikkord i klassisismen: beherskelse, orden og klarhet. Selv om språket var behersket, var det sterke følelser under overflaten.

Klassisismen var inspirert av kunst og litteratur fra antikken og hentet tips fra den til hvordan man skulle skrive litteratur.

Innen billedkunst var det viktig å ha et enklere og mindre følelsesutrykk på bildene.

Klassisismen fant sine forbilder i klassisk romersk og gresk oldtid. Diktingen fra antikken ble sett på som den beste noen gang. Drama fikk sin storhetstid i klassisismen. 

Romantikk

Den romantiske hersket i europeisk litteratur mellom ca. 1790 og 1830.

I romantikken var opplevelse, følelse og fantasi mer verdt enn kunnskap og fornuft. Det var ingen klare regler utenom de reglene som vokste frem av verkene. De la vekt på intuisjon, anelse og inspirasjon. I stedet for det nyttige ønsket de fantasi og skjønnhet.

Den sentrale sjangeren var lyrikken og det ble brukt mange symboler, bilder og andre poetiske virkemidler. Det fantes ingen grenser mellom diktning, religion og filosofi. Det oppstod en interesse for nasjonale tradisjoner som f.eks folkediktning. Det oppstod også en forståelse for historiske epoker f.eks middelalderen.

Største forskjeller  

• Klassisismen hadde fokus på fornuft i motsetning til romantikken som mente fornuft ikke var like mye verdt som f.eks fantasi.
• Romantikken hadde ingen klare regler, klassisismen hadde en strengere ramme og språket skulle være behersket selv om det var sterke følelser under overflaten.